Hovedside > DEBATT > Roar Johnsen: Riktig å ikke anke

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Roar Johnsen: Riktig å ikke anke

I «Fri tanke» nr 1/2006 benytter Even Gran sin leder­artikkel «En skremmende dom» til å kommentere dommen i Oslo Tingrett hvor Human-Etisk Forbund ble dømt for ærekrenkelser mot tidligere fylkeslags­leder Arne Tumyr. Det er all grunn til å være opprørt over mange av rettens formuleringer i domsavsigelsen. Men kritikken av at forbundet ikke anket dommen er likevel i drøyeste laget. Det er ikke begrunnelsen for en dom som kan ankes, det er selve domsavgjørelsen.

Det er mange av rettens argumenter og formuleringer i dommen som virker ganske søkt, og som forbundet mener ikke er riktige. For det første henviser retten bare til det første av Tumyrs to leserinnlegg, mens det andre – som hadde tittelen «Innvandrings­politikk og humanisme» – er grunnlaget for forbundets argument om at Tumyr blandet sine roller som Frp-politiker og som tillitsvalgt i forbundet. For det andre er man i norsk rett vanligvis nøye med å skille mellom uttalelser om sak og om person, og at en karakteristikk av en mening ikke kan utlegges som karakteristikk av en person. Det er derfor vanskelig å skjønne at retten gjør nettopp det i denne saken. Endelig argumenterer retten for at den «ikke kan se noen nødvendighet for HEF å ivareta andres tarv, i dette tilfellet innvandrernes». Tingretten har derfor bare i begrenset grad forstått hva som er forbundets verdier og på hvilken grunnleggende måte Tumyr har opptrådt i strid med disse.

Men det er altså ikke rettens formuleringer i en domsavsigelse som kan ankes. Det som eventuelt kan påankes er sakens grunnlag, nemlig om forbundets daværende styreleder brukte for sterke ord – ord som i norsk rettsvesen betraktes som ærekrenkende – i sin karakteristikk av innholdet i leserbrevet. Og det er her forbundets juridiske rådgivere var tydelige på at det var en ikke ubetydelig mulighet for at lagretten kunne komme til samme konklusjon. 

Human-Etisk Forbund vant hovedspørsmålet om saksbehandlingsfeil forut for Tumyrs fratreden som tillitsvalgt i forbundet, og ble heller ikke idømt saksomkostninger. Forbundet tapte i delen som handlet om ærekrenkelser, men Tumyr fikk imidlertid kun 30.000 kroner i oppreisning og ikke 100.000 kroner som påstått. 

Videre ligger saken nå langt tilbake i tid, og saksøkeren er ikke lenger medlem av forbundet. Å føre saken for en ny rettsinstans ville kreve betydelig innsats og oppmerksomhet innad, og ta fokus bort fra saker som er langt viktigere for forbundet og våre medlemmer. Det var derfor riktig å ikke anke denne dommen.

Roar Johnsen, styreleder
Human-Etisk Forbund