Hovedside > DEBATT > Rune Vik-Hansen: På vei inn i relativismen

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Rune Vik-Hansen: På vei inn i relativismen

Ved å anvende følelsene som argument for krav på respekt, saboterer og monopoliserer de religiøse meningsrommene. Religiøsitet er irrasjonalitet satt i system, forsøkt legitimert under sosial aksept. Nettopp flukten fra den rasjonelle begrunnelsestvang, er religionens sosialt aksepterte privilegium, og i lys av den nytilsatte generalsekretærens uttalelse (Fri tanke 01/06), og i forlengelsen av Habermas’ ønske om respekt for troens eksistensielle betydning for den troende, fremstår uttalelsen som tannløst svik overfor nødvendigheten av strengere krav til rasjonell begrunnelse og den nye generalsekretæren mer som diplomat enn prinsipiell livssynstenker.

Om HEF reduseres til at «vi må leve med delte meninger», synes HEF på vei rett inn i den erkjennelsesteoretiske relativisme hvor poengteringen av rasjonalitet og grensene for hva man ikke aksepterer, synes å forsvinne i og med at alle aksepteres å stå i hver sin «sannhet». HEFs engasjement og mandat reduseres således kun til å forsone ulikheter og fremme toleransen for at vi er forskjellige, uansett irrasjonalitet, hvor det viktige ikke lenger synes å være begrunnelse for forestillinger mennesket i kraft av sin fornuft kan gi sin tilslutning til, men snarere om å leve i fredelig (irrasjonell?) fordragelighet som en «stor, lykkelig familie». Ifølge Platon er viten (doxa) begrunnet mening, og begrunnelse er nettopp religionens problem, noe Platon klart viser i dialogen Euthyfron angående religion som begrunnelse for moral: Er noe godt (eller riktig) fordi Gud vil det, eller vil Gud det gode fordi det er godt, hvor poenget er at den grunnleggende kilde for moral ikke kan være av teologisk karakter? Spørsmålet er: Hvordan respektere tanker, ideer, forestillinger man i kraft av sin fornufts begrunnelse ikke kan gi sin tilslutning til?

Rune Vik-Hansen