Hovedside > DEBATT > Baard Thalberg: Tanker etter en bisettelse

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Baard Thalberg: Tanker etter en bisettelse

Hvordan den enkelte pasient opplever sin situasjon både fysisk og eksistensielt varierer, og det vedkommer ikke omgivelsene å overprøve den sykes subjektive oppfatning av egen situasjon, skriver Baard Thalberg i dette innlegget for aktiv dødshjelp.

Publisert: 18.10.2007

Nylig holdt jeg minnetalen i bisettelsen for sterk og modig kvinne. Hun døde av Amyotrofisk Lateral Sklerose (ALS). Det er en nervesykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen. Den er uhelbredelig og behandlingen begrenser seg til i noen grad å lindre symptomene. Sykdommen er også kjent på engelsk som ”Lou Gehrig’s disease”. Den fører til fullstendig lammelse av alle muskler i kroppen inkludert evnen til å puste. Og alt dette skjer mens man er ved full bevissthet. Sykdommen er svært sjelden, ca én av 200 000 rammes av den. Det er samme sykdom som den kjente britiske fysikeren Stephen Hawking lider av og som både Kinas formann Mao Zedong og den norske forfatteren Axel Jensen døde av.

ALS trekkes ofte fram som et skrekkeksempel av en sykdom blant de av oss som ønsker å legalisere eutanasi (aktiv dødshjelp). Og det er ikke uten grunn. Den kombinerer på en særlig sterk måte redselsscenariet total hjelpeløshet, lidelse og full bevissthet. Hvordan den enkelte pasient opplever sin situasjon både fysisk og eksistensielt varierer naturlig nok, og det vedkommer ikke omgivelsene å overprøve den sykes subjektive oppfatning av egen situasjon. Det nytter ikke å si ”Dette burde du oppleve annerledes.”; ”Det finnes alltids en mening med det.”; ”Dette må du bare holde ut, for det er galt å gi deg den hjelpen du ber om.”; ”Det er bedre å hjelpe folk til å leve enn til å dø.” Slike utsagn umyndiggjør ellers kompetente mennesker bare fordi de fysisk ikke er i stand til å styre eget liv lengre.

Hvorvidt hun jeg holdt minnetalen over konkret på noe tidspunkt ønsket å få hjelp til å avslutte livet vet jeg ikke. Det jeg vet er at hun, mens hun enda var i stand til å kommunisere verbalt, ga klar beskjed om at hun ikke ønsket noen form for kunstig livsforlengende behandling eller å bli holdt kunstig i live. Da hun fikk ALS skaffet hun seg kunnskap og innsikt i hva denne sykdommen ville innebære av lidelse og uten reelt håp om å bli frisk. Hun forstod at den medisinske ekspertisen ikke hadde noe å tilby, verken helbredelse eller mulighet for å bremse sykdomsutviklingen. For at andre i liknende situasjoner på sikt skal få større råderett over eget liv – og dermed også muligheten til selv å bestemme og å få hjelp til å avslutte livet når de selv opplever at livet nå kun innebærer lidelse og er uten håp om bedring eller kur –meldte hun seg inn i foreningen ”Retten til en verdig død”.

Med basis i hennes egen erfaring har hun på denne måten gitt oss andre et råd: respekter individets selvråderett og tillat villige hjelpere å hjelpe.

Baard Thalberg
Humanistisk gravferdstaler