Hovedside > DEBATT > Lars Gule: En humanistisk friskolepolitikk - svar til Robin Tande

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Lars Gule: En humanistisk friskolepolitikk - svar til Robin Tande

En obligatorisk, om enn konfesjonsfri offentlig skole er et brudd på lovfestede friheter eller menneskerettighetene, skriver Lars Gule i sitt svar til Robin Tande.

Publisert: 4.10.2007

Robert Tande stiller et «grunngitt spørsmål» til undertegnede:

«Det er ikke aktuelt å forby noen å kjøre skoler for sine barn; det være seg søndagsskoler, danseskoler eller annet. Men det er aktuelt å ha en lovfestet, konfesjonsfri offentlig og obligatorisk skole. Er dette diskriminering av noen, er det brudd på lovfestede friheter eller menneskerettigheter å ha en slik skole? Er det umoralsk eller antihumanistisk? I tilfelle hvorfor?»

Nei, en obligatorisk skole for alle ville ikke være diskriminerende. Det ville innebære likebehandling, men kan likevel være en krenkelse av en eller flere sentrale menneskerettigheter. Et menneskerettighetsbrudd som rammer alle, er like fullt en menneskerettighetskrenkelse.

Menneskerettighetsjuss handler om vanskelige og intrikate saker. Jeg er ikke jurist og svarer derfor i større grad med et filosofisk utgangspunkt.

Slik menneskerettighetene blir forstått, og bør forstås, av både stater og menneskerettighetsjurister, har alle rett til en utdanning som samsvarer med eget livssyn. Denne rettigheten forvalter foreldrene på sine barns vegne. Dermed oppstår den såkalte foreldreretten. Dette gjør at det er rom for hjemmeundervisning og private skoler, når foreldre foretrekker denne måten for å gi sine barn undervisning.

Betyr så dette at foreldre/private skoler kan undervise hva de vil? Nei, samfunnet (altså også staten) har en åpenbar interesse av barn får en undervisning som gjør dem til funksjonsdugelige borgere i vårt samfunn. Det gjør at staten kan stille krav til innholdet i undervisningen, enten den foregår hjemme eller i private skoler. Disse kravene vil være politisk fastsatt og kan være ganske vidtgående, også under hensyntaken til Barnekonvensjonens rammer for barns opplæring.

En politikk som aksepterer private skoler (eventuelt hjemmeundervisning) med en religiøs begrunnelse, men som stiller bestemte krav og følger disse opp med gode kontroller, vil det ikke være like greit å gjøre all undervisning obligatorisk i en konfesjonsfri offentlig skole? Det kan man jo synes, men dette vil i stor grad være et praktisk spørsmål. Jeg håper at en god og konfesjonsfri offentlig skole skal bli så attraktiv at alle typer private skoler forsvinner.

Imidlertid kan det godt hende noen foretrekker egne skoler selv om de har godkjente undervisningsplaner og kontrolleres jevnlig, for eksempel fordi man ønsker et bestemt religiøst miljø, er supplerende religiøst perspektiv på lærestoffet osv., osv. Og dette har altså barn og foreldre en soleklar rett til å sikre seg.

De innskrenkinger i en videst mulig forståelse av menneskerettighetene som en stat kan gjøre, for slike begrensninger kan gjennomføres, må ha tungtveiende grunner og være nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er vanskelig å se at den uvilje som mange humanister og statskirkekristne føler overfor en del ytterliggående menigheters private skoler, er en tilstrekkelig tungtveiende grunn til å begrense disse foreldrene og menighetenes religionsfrihet – og enda vanskeligere er det å se at en slik innskrenking er nødvendig i et demokratisk samfunn.

Derfor mener jeg at en obligatorisk, om enn konfesjonsfri offentlig skole er et brudd på lovfestede friheter eller menneskerettighetene.

En slik – ikke godt nok begrunnet – innskrenking av religionsfriheten er etter min mening umoralsk. Rett og slett fordi jeg mener det er uriktig, ja umoralsk å innskrenke den menneskelige frihet uten at dette er helt nødvendig. Ikke dermed sagt at dette er en umoral på linje med drap og tortur, men likevel moralsk uakseptabelt.

Å si at dette er antihumanistisk vil være for sterkt. Men det ville være i strid med min forståelse av humanismen.

Ellers har Jacob Jervell mange interessante synspunkter jeg er enig i. Også jeg ønsker, som sagt, en felles skole som de fleste velger å bruke for sine barn. Men jeg ønsker ikke en felles skole alle er tvunget til å «velge», uansett hvor bra for alle et flertall måtte mene at en slik skole er. Og da kan det være greit å huske at det flertallet som finnes i dag, kan bli et annet, og kanskje autoritært flertall i morgen.

Humanisme handler om å gi rom for den menneskelige frihet. Det vil føre til mangfold og dermed også holdninger og handlinger mange humanister vil være dypt uenige i. Det er det vi må lære oss å leve med.

Lars Gule