Hovedside > DEBATT > Lars Gule: Om nødvendigheten av nyanseringer

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Lars Gule: Om nødvendigheten av nyanseringer

Gjennom Azmeh Rasmussens noe «dogmatiske» utlegninger av livssynsdialogene – og mine synspunkter – undergraver hun inntrykket av sin egen vilje og evne til å forstå andres posisjoner, skriver Lars Gule.

Publisert: 28.11.2007

Kommunikasjon er en toveis prosess. Sara Azmeh Rasmussen er fortørnet over at jeg utlegger henne som om hun vil avskaffe dialogen mellom livssynssamfunnene i Norge. Hun insisterer på det er ikke det hun vil, og at det er urimelig at hun blir tolket slik, særlig fordi hun har forklart seg om dette tidligere.

Men det ER et problem at det fortsatt høres ut som om Azmeh Rasmussen faktisk vil avskaffe dialogen. Dersom det ikke er dette hun mener, har hun en forpliktelse til å uttale seg – også i kommentarer til Fritanke.no – så klart og nyansert at det ikke blir noen tvil om hva hun mener.

Utsagn av denne typen:

«De mangeårige dialogprosjektene mellom Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd har vært en ren fiasko»

«Når de ideologiske og etiske skillene er så gjennomgripende, er dialog nytteløs, og iblant skadelig fordi den sementerer posisjonene. Jeg har dessverre ikke tro på at muslimske religiøse ledere vil våkne en vakker dag med en dypere innsikt og en humanistisk innstilling som følge av de utallige kosestundene med Mellomkirkelig Råd eller Human-Etisk Forbund, for den saks skyld»

«Den dogmatiske religion må bukke under for forandringens krefter. Det skjer ikke gjennom dialog»

skaper ikke inntrykk av at Azmeh Rasmussen ser noe poeng i dialogene mellom livssynsorganisasjonene i Norge, eller et fortsatt samarbeid gjennom STL for den del.

Jeg mener det er viktig med religionskritikk, og jeg bidro selv til dette overfor både islam og kristendom i min tid som generalsekretær, samtidig som jeg deltok i praktisk samarbeid i STL og en del dialogprosjekter. Men jeg ser at det kan være vanskelig for alle aktive i Human-Etisk Forbund å drive med alle typer aktivitet. Derfor skrev jeg følgende: «Det er heller ikke nødvendigvis at alle humanister skal gjøre alt. Det er rasjonelt med en viss arbeidsdeling. Det er utmerket at Azmeh Rasmussen konsentrerer seg om religionskritikk, mens andre medlemmer i HEF er aktive i dialoger.»

Hvordan Azmeh Rasmussen kan få dette til å bli det samme som at jeg «foreslår en arbeidsdeling i forbundet hvor de ”gode” fortsetter med dialog, mens de ”onde” (og her er jeg [Azmeh Rasmussen] en opplagt og utmerket kandidat) driver religionskritikk» er meg en gåte. Det er ÅPENBART ikke det jeg skriver eller mener.

Som sagt er kommunikasjon en toveis prosess. Det er faktisk viktig at begge parter legger godviljen til for å forstå den andre. Og demonstrerer evne og vilje til forståelse ved å presentere en nyansert oppfatning av andres synspunkter. Gjennom Azmeh Rasmussens noe «dogmatiske» utlegninger av livssynsdialogene – og mine synspunkter – undergraver hun inntrykket av sin egen vilje og evne til å forstå andres posisjoner.

Det synes også åpenbart at det blir umulig for Human-Etisk Forbund å delta i noen som helst slags dialoger dersom Azmeh Rasmussens forståelse av dialogene skulle legges til grunn. Dermed står det fast at Azmeh Rasmussen har et problem når hun er så dogmatisk kritisk til dialogene at det høres ut som om hun vil avskaffe all livssynsdialog til «fordel» for konfrontasjon.

Lars Gule