Hovedside > DEBATT > Even Gran: Svar til Gøran Hoff Mikkelsen

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Even Gran: Svar til Gøran Hoff Mikkelsen

Det er lite som tyder på at de ”fundamentalistiske islamistene” er i flertall, slik Gøran Hoff Mikkelsen og en rekke andre debattanter på området stadig insinuerer. Snarere er det de reformvennlige og moderate som dominerer, skriver Even Gran.

Publisert: 9.11.2009

Det foregår en maktkamp på europeisk jord, mellom islamister og sekularister, og denne må vinnes om vi skal bevare friheten for kommende generasjonerskriver Gøran Hoff Mikkelsen. Så det er altså ingen utvei, ifølge ham. Vi må lade børsene og fyre løs med alt vi har.

Det er mulig det ikke hadde vært noen utvei fra et slikt dommedagsscenario hvis det var slik at all verdens muslimer var fundamentalistiske og stokk konservative. Men det er de heldigvis ikke.

Vi kan jo ta Norge først: Her viste en TV2-undersøkelse fra 2006 for eksempel at rundt 70 prosent av innvandrere fra muslimske land sjelden eller aldri går i moskeen. De er med andre ord omtrent like religiøse som et gjennomsnittlig statskirkemedlem. En annen undersøkelse fra 2007 viste at kun et lite mindretall (14 prosent) av norske muslimer ønsker å innføre sharia-lover i Norge, mens hele 93 prosent ønsker mer integrering i det norske samfunnet.

Internasjonalt kan man vise til forskere som Jørgen Nilsen og Bassam Tibi som begge fastholder at det store flertallet muslimer i Europa er positivt innstilt til moderne, liberale verdier. Videre er det ifølge sosiologen Nadia Fadil en generell konsensus blant forskere om at europeiske muslimer er i ferd med å tilpasse seg til ”nye europeiske strukturer” på en måte som etter hvert vil gjøre dem i stand til å betrakte seg som fullverdige europeiske medborgere. (kilde: Wikipedia).

Det er lite som tyder på at de ”fundamentalistiske islamistene” er i flertall, slik Hoff Mikkelsen og en rekke andre debattanter på området stadig insinuerer. Snarere er det mye som tyder på at det er de mer reformvennlige og moderate som dominerer, i Europa ihvertfall.

Hvilke konsekvenser bør dette få for arbeidet med å fremme toleranse, menneskeverd, frihet og likestilling i de muslimske kulturene, hvis man skal tillate seg å tenke litt strategisk og målrettet?

Det er her jeg mener publisering av Muhammedkarikaturene fungerer direkte destruktivt. Det var nemlig ikke bare fundamentalistene som lot seg hisse opp over dem (i så fall kunne man bare ha kjørt på for min del. Den gjengen har jeg like lite til overs for som Hoff Mikkelsen).

Nei, problemet var at tegningene også provoserte mange av de mer vestlig-orienterte og moderate muslimene; de som ikke bryr seg så veldig, ikke går så ofte i moskeen, de som er positivt innstilt til integrering og ikke ønsker å innføre Sharia-lover over alt. 

Tegningene, og den belærende, nedlatende ytringsfrihetsretorikken som fulgte med dem, hisset altså på seg de som er en del av løsningen på dette.

Det er minst to faremomenter ved å gjøre noe slikt. For de første riskerer man at de moderate trekker seg fra forhandlingsbordet og blir mer fiendtlig innstilt, noe som naturlig nok vil bremse moderniseringsprossessen.

Men vel så viktig er det at denne skyttergravsmentaliteten styrker de som ligger i skyttergravene på den andre siden, nemlig islamistene. De får styrket sin definisjonsmakt over hva som er ”riktig islam”, noe som igjen vil gjøre det vanskeligere for de moderate å innarbeide nye og mer moderniserte måter å tolke og praktisere islam på.

Det er ikke en "naiv innstilling", som Hoff Mikkelsen hevder, å prøve og bygge tillit mellom partene i en slik forhandling. Det er en strategisk og helt nødvendig holdning hvis man ønsker en reell løsning på dette.

Even Gran

Les svar fra Gøran Hoff Mikkelsen