Hovedside > DEBATT > 2010 > Svein Bøhn: Steinerskolens naturfagsundervisning uvitenskapelig?

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Svein Bøhn: Steinerskolens naturfagsundervisning uvitenskapelig?


– Dersom elevene straks møter ferdig utviklede modeller, vil nysgjerrighet og forskertrang forsvinne. Dette elementet i vår skoleplan er vi særlig stolte av.

Publisert: 2.6.2010 

En kommentar fra Steinerskoleforbundet til Fritanke.nos oppslag Steiner-læreplan: – Det finnes ikke bevis for atomlæren:

• En helt sentral side ved steinerskolens læreplan er undervisningen i naturfag. Den kan i korthet beskrives som fenomenologisk: fenomenet, gjerne slående eller overraskende fremstilt, presenteres for elevenes øyne.  Lærer og elever arbeider så i en aktiv undersøkelsesfase for å finne en naturvitenskapelig, lovmessig forklaring. En slik metode er i beste overensstemmelse med moderne tilnærming til naturfagsundervisningen, genererer engasjement og interesse, stimulerer kreativ tenkning og skaper respekt for naturvitenskapelig forskning. Dersom elevene straks møter ferdig utviklede modeller, vil nysgjerrighet og forskertrang forsvinne. Dette elementet i vår skoleplan er vi særlig stolte av.

• For eksempel har Oslo By Steinerskole i inneværende semester fire elever i 3. videregående som har skrevet fordypningsoppgaver i fysikk med glimrende karakterer, gitt av ekstern sensor. Det skulle tyde på at steinerskolens fysikkundervisning skaper forskertrang i tillegg til å gi et adekvat faglig grunnlag.

• I Steinerskolens tidligere læreplan, kalt Idé og innhold, utarbeidet etter 1997, (vår ”L97”) overlevert Departementet 2002 og trykket i 2004, finnes det en bred fremstilling av naturfagene fysikk, kjemi og biologi på over 20 sider. Siden Steinerskolens nye, godkjente læreplan (2007-2010) i likhet med Kunnskapsløftet ikke inneholder beskrivelse av metode, fungerer Idé og innhold som en slags oppslagsbok i metode og innhold. Et arbeid med å nyredigere Idé og innhold er igangsatt og ventes avsluttet i 2011. Idé og innhold har ikke lenger status som læreplan.

• I Idé og innhold er det også tatt inn enkelte mer overordnede utsagn. I kapitlet om fysikk har Fri tanke hentet ut dette avsnittet: ”I virkeligheten finnes det ikke noe bevis for atomteorien. Moderne fysikk er fullt forenlig med begreper om at materien i utgangspunktet ikke er atomisert eller elektrifisert. Atomfysikken kan forklares ved at bestemte prosesser atomiserer materien”.  Presentert løsrevet fra sammenhengen ser vi klart at dette kan fremstå som både uklart og uvitenskapelig. Men den kan også leses som en vitenskapsteoretisk ytring som tar på alvor den kjensgjerning at alle vitenskapelige teorier hele tiden utvikles videre. Men atomteorien er en viktig og selvsagt del av fysikkundervisningen ved Steinerskolen.

• Steinerskoleforbundet oppfatter det ikke som utidig å stille spørsmål til formuleringen i avsnittet ovenfor. Vi ser at foreliggende sitat gjerne kunne vært formulert annerledes og mindre bastant, slik at den bedre kunne siteres fristilt fra sin sammenheng. – Vi ser også at det absolutt kan være et spørsmål om ytringer av dette mer filosofiske slag overhodet har noe i en læreplan å gjøre. Den er da heller ikke tatt med i vår nye læreplan.

Svein Bøhn
Rådgiver, Steinerskoleforbundet