Hovedside > DEBATT > 2011 > Harald Fagerhus: Vi trenger en religiøs lavalder!

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Harald Fagerhus: Vi trenger en religiøs lavalder!

 

Jeg blir mer og mer overbevist om at vi trenger en religiøs lavalder. Dette innebærer at foreldre eller foresatte ikke skal kunne melde barnet inn i trossamfunn.

Publisert: 10.2.2011

 
I løpet av 2009/2010 har vi fått flere eksempler på det Levi Fragell kaller «skrekkens religion». Både han og Margaret Skjelbred har gitt ut bøker, mens Anders Torp og Rosa Weina Samuelsen har fortalt sine historier i media.
 
Ifølge Redd Barna og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) tvinges ungdommer fra kristne og muslimske familier til å bruke religiøse symboler, kontakt med barn og ungdom utenfor trossamfunnet er forbudt, hverdag og fritid er preget av religion. Barneombudet vil ha mer kontroll med trossamfunn som driver religiøs opplæring av barn. Mange trossamfunn driver religiøs opplæring av barn uten at myndighetene kontrollerer at det skjer i tråd med norsk lov. Han ser at det skjer lovbrudd i små kristne miljøer. Kristne bryter barns rettigheter. Barneombudet får bekymrede henvendelser om barn i de mest isolerte trossamfunnene. Enkelte kristne insisterer på at barn skal uttrykke foreldrenes religion på ulike måter som kan være problematisk.
 
Jeg blir mer og mer overbevist om at vi trenger en religiøs lavalder. Dette innebærer at foreldre eller foresatte ikke skal kunne melde barnet inn i trossamfunn. De skal heller ikke kunne pålegge barnet å gå med religiøse symboler, eller til å være tilstede ved, eller delta aktivt i, religionsutøvelse. Det må barnet selv avgjøre når det har nådd denne lavalderen.

En voksens religionsfrihet handler blant annet om å ha friheten til å la seg manipulere med, være en del av usunne religiøse sammenhenger, gi bort penger til formål uten mål og mening. Med andre ord – en frihet til å ta valg mange av oss anser som skadelige.

Hva når de voksnes «frihet» påtvinges barn og unge? Barn må få lov til å være barn. Det er ikke snakk om begrensning av barns religionsutøvelse (selv om det nok også må vurderes i enkelte tilfeller), men foreldres bruk av barn for å fremme de voksnes sak.

Hva da med foreldreretten som er nedfelt i menneskerettighetene? Riktignok har foreldrene «rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling» (Barnekonvensjonens art. 14.2), men foreldrenes eventuelle rett til å bestemme eget barns livssynsmessige tilhørighet kolliderer med barnets egen trosfrihet. Det er foreldrenes frihet til å velge sitt barns religion som beskyttes, ikke barnets religionsfrihet. Barnets trosfrihet må være viktigst fordi det er det som er minst i stand til å forsvare sine rettigheter. Foreldrene krenker barnets rett til trosfrihet dersom de tvinger barnet til å følge religiøse normer, eller til å overvære eller delta i religionsutøvelse mot dets vilje. Denne trosfriheten «kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter» (art. 14.3.). At barns kontakt med religion kan ha helsemessige, moralske og intellektuelle skadevirkninger viser nettopp de ovennevnte personers historier, samt henvendelsene til Redd Barna, SEIF og Barneombudet.

Harald Fagerhus