Hovedside > NYHETER > 2010 > Skolen står for ti prosent av alle gudstjenestebesøk

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Skolen står for ti prosent av alle gudstjenestebesøk

 
Skolegudstjenester utgjør ti prosent av det totale gudstjenestebesøket i Norge, viser en ny rapport. – Det er lett å forstå hvorfor kirken vil samarbeide med skolen, sier Kristin Mile.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.12.2010


Skolegudstjenester kan være stemningsfulle og koselige. Bildet er fra Eidsskog kirke. Foto: Kirken.no

KIFO kommer med en tiltandsrapport for Den norske kirke hvert år. Årets rapport ble lagt fram den 29. november.
 
Stadig færre går i kirken. Og hadde det ikke vært for norske skoler hadde tallene vært enda lavere, viser en ny statistikk fra KIFO – Stiftelsen kirkeforskning.

Ifølge KIFOs rapport Tilstandsrapport for Den norske kirke 2010, som kom i slutten av november, utgjør skolegudstjenestene ti prosent av det totale gudstjenestebesøket i Norge. I tillegg til kommer ”gudstjenester for barnehagebarn” som utgjør 2,3 prosent av totalen.

Besøk på ordinære søndagsgudstjenester utgjør under halvparten av alle gudstjenestebesøk viser rapporten, 43,1 prosent. Det er også denne gudstjenestetypen som har størst nedgang. Inn i dette tallet går også familieoppmøte på barnedåp. Andelen gudstjenestebesøk fra folk som møter opp i kirken av private, religiøse årsaker, vil derfor være lavere uten dette, uten at det finnes noe tall på dette.

Konfirmasjonsgudstjenester står for 13,3 prosent av totalbesøket. KIFO forteller at det er rundt 20 gudstjenestedeltagere pr. konfirmant på disse gudstjenestene, noe som samsvarer omtrent med et konfirmasjonsfølge. Også her er det med andre ord familiære, og ikke private, religiøse motiver som dominerer.

85 prosent går ikke i kirken på julaften
Kirkebesøk på julaften alene utgjør 9,1 prosent av alle gudstjenestebesøk. Den dagen går 15 prosent av alle kirkemedlemmer i kirken, mens 85 prosent ikke møter opp. Oppmøtetallet på julaften synker raskere enn nedgangen i andre typer gudstjenester.

Kirkelige gravferder og vigsler regnes ikke som gudstjenester i denne statistikken. KIFO holder disse utenfor fordi ”mye tyder på at disse menighetene er annerledes sammensatt enn ved de andre gudstjenestene”.

KIFO mener likevel det finnes en del gode argumenter for å telle med kirkelige gravferds- og vigselsseremonier.

– Disse gudstjenestene (”kausalgudstjenester”) inngår i en sammenheng der de bidrar til å skape mening og tilhørighet i slekt og lokalsamfunn. Praksisen strider slik sett mot tendensen til at religionen lukkes inne i en egen religiøs sektor av samfunnet, skriver KIFO. 


Julaftengudstjenesten har hatt synkende oppslutning de siste årene. 15 prosent av kirkemedlemmene møter opp. 9,1 prosent av alle gudstjenestebesøk i løpet av året skjer på julaften.

Skriver at egne tall er en "myte"
KIFOs tall tyder på at antallet trofaste, ukentlige kirkegjengere utgjør en liten andel av det totale gudstjenestebesøket, og at de aller fleste som oppsøker kirken gjør det av familiære årsaker, på julaften, eller som del av et skole- eller barnehageopplegg.

Likevel konkluderer KIFO med at det er en myte at gudstjenestene består av en "liten og synkende gruppe av trofaste, ukentlige kirkegjengere, og en svær skare som dukker opp på julaften og dessuten kanskje ved begravelser og bryllup."

– Dette bildet stemmer ikke med virkeligheten, som er langt mer sammensatt og variert både hva gudstjenestetyper og gudstjenestedeltakelse angår, skriver KIFO.

Forklarer hvorfor de er så ivrige

Kristin Mile skjønner hvorfor kirken er så ivrig etter å samarbeide med skolen.
 
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er ikke overrasket over tallene.

– Nå skjønner vi jo hvorfor kirkene er så ivrige etter å samarbeide med skolene. Dette er et viktig marked for dem. Men jeg synes de bør slutte med det.  Det å arrangere skolegudstjenester er å utnytte utdanningssystemet vårt til andre formål enn det er ment for. Det er ikke skolenes oppgave å rekruttere nye kirkegjengere, sier Mile.

Hun synes det er et tankekors at det er flere skole- og barnehagebarn, som er med på et ferdig opplegg, blant gudstjenestedeltagerne, enn det er deltagere i kirken på julaften.

Mile synes videre det er verdt å merke seg at 85 prosent av kirken medlemmer ikke går i kirken på julaften.

– Da er det drøyt å kalle dette en bred tradisjon som er med på å definere hva det vil si å være norsk, slik mange tradisjonskristne gjør, konstaterer Mile. 

Bookmark and Share