Hovedside > NYHETER > 2011 > Slik kan et livssynsnøytralt seremonirom se ut

SISTE DEBATT:

10.2.2011
Harald Fagerhus
Vi trenger en religiøs lavalder!

10.2.2011
Martin Knutsen
Frie v.s gode valg?

14.1.2011
Morten Horn:
Myter om helse – og skepsis

15.12.2010
Rune Vik-Hansen
Hva er metafysikk?

15.12.2010
Ole P. Lien:
Tro uten følelser er troløshet

3.12.2010:
Ronnie Johanson:
Al-Kubaisi fortjener vår støtte

16.11.2010
Iver Dreiås:
HEF's Giordano Bruno

28.10.2010:
Sara Azmeh Rasmussen:
En sen beklagelse til HEF

26.10.2010
Bente Sandvig:
Svar til Hadia Tajik

26.10.2010
Didrik Søderlind:
Svar til Roger Christensen

18.10.2010
Roger Christensen:
Klisjeer om Sverigedemokraterna

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Slik kan et livssynsnøytralt seremonirom se ut


Arkitektstudenten Michael Bak ville utforske hvilke arkitektoniske element som kunne passe både humanister, muslimer, jøder og andre ikke-kristne. Resultatet fikk skryt av både sensorer og HEF.

Tekst: Marianne Lyné Larvoll Melgård
Publisert: 31.1.2011

Arkitektstudent Michael Bak har utforsket arkitektoniske element og forsøkt å finne ut hvilke som gir en universell opplevelse av høytidelighet.
– Jeg syntes det var en interessant problemstilling, at det hovedsakelig er statskirken som møter folks behov for verdige seremonirom, forklarer Michael Bak om bakgrunnen for sin avsluttende diplomoppgave ”Livssynsnøytralt seremonirom i Hønefoss”.

– Mange ikke-kristne deltar dermed på kirkens premisser, fordi det ikke finnes fullverdige alternativ til kirkens seremonirom.

Michael Bak ønsket å utforske hvilke arkitektoniske elementer som ville passe både human-etikere, muslimer, jøder og andre ikke-kristne grupper, i bruk av seremonirom. 

Opplevelsen av noe monumentalt
– Jeg ønsket å finne ut av hvilke elementer som ga en universell opplevelse av høyverdighet, så som lysinnfallet i rommet. En følelse av monumentalitet så ut til å være ønsket, i situasjoner der seremonirom brukes, forklarer Bak.

Bak gjorde en analyse av ulike templer og kirker, og studerte de arkitektoniske elementene i seremonirommene. Funnene diskuterte han med professorer og lærere underveis, og dannet seg et inntrykk av hvilke elementer som ville fungere. Han valgte Hønefoss som arena, da byens behov for seremonirom er aktualisert gjennom en nylig nedbrent kirke, i tillegg til at tettstedet demografisk sett kan representere distrikts-Norge.

– Planen er å presentere oppgaven min for Hønefoss kommune, men jeg tviler vel på at bygget faktisk blir realisert. Det er trolig ikke sterke nok krefter til å sørge for et seremonirom som dette, sier den ferske arkitekten.

Men tilbakemeldingene til den nyeksaminerte arkitekten fra Arkitekthøgskolens sensorer under gjennomgangen av oppgaven sist fredag, var i hvert fall positive.

(Saken fortsetter under bildene.)


Modell av Michael Baks diplomarbeid "Livssynsnøytralt seremonirom i Hønefoss" ved Arkitekthøgskolen.


Modell av Michael Baks diplomarbeid, sett fra en annen synsvinkel.

– En vinn-vinn-løsning
Det var også tilbakemeldingen fra Human-Etisk Forbund gravferdsrådgiver, Vinjar Tufte, som synes diplomoppgaven er faglig interessant og viktig for bevisstgjøring om behovet for slike seremonirom.

– I de fleste kommuner er det kun kirkebyggene som har egnet rom for seremonier, og kun for kristne seremonier, sier Tufte.

– Et livssynsnøytralt seremonirom kan brukes av alle, uavhengig av tros- og livssynsmessig tilhørighet. Denne diplomoppgaven er et løsningsforslag for Hønefoss/Hole kommune, og et meget godt eksempel for andre kommuner. Felles bruk av seremonirom bør være en vinn-vinn-løsning for alle parter, mener Tufte.  

Bookmark and Share